Hva skjer på Smøla?

En midlertidig løsning, kan bli langvarig- taperne er igjen kvinnene. Denne gangen på Smøla. 

Smøla har lange tradisjoner for å ha jordmødre bosatt på øya. Navn som Gurine Danielsen og Andrea Sundet står som hugget i stein over kvinner som har tjenestegjort i kommunen gjennom sine lange liv. Fra høsten 2020 ser det ut til at det er slutt på det. Når kommunejordmor Else Jorunn Lillenes går av med pensjon, blir ikke stillingen lyst ut, i alle fall ikke med det første. Det ble kommunestyret informert om av rådmann Birgit Eckhoff etter spørsmål i kommunestyremøte 19.06.20. Som fødende kvinners fremste frontkjempere må vi i Bunadsgeriljaen herved stille følgende spørsmål til kommunen: Hva skjer med de gravide nå på Smøla? Hvordan sikres disse kvinnene et godt og forsvarlig tilbud fremover?
 
I dag har gravide på Smøla et tilbud om svangerskapsoppfølging av jordmor som er ansatt i kommunen. I tillegg har man følgetjeneste som skal sørge for at fødende har tilbud om at jordmor eller annen kyndig fødselshjelper er med på reiseveien til fødeinstitusjon, også kalt beredskapsjordmor og følgesjordmor. Denne tjenesten er det helseforetaket som har ansvaret for, men dekningen er per i dag ikke mer enn 25%, betjent av jordmor Elisabeth Jørgenvåg. Hun gikk nylig ut i ABC- nyheter og viste til at det er vanskelig å rekruttere når lønnsbetingelser ikke er på plass i helseforetaket. Hun understreket samtidig at fødende med mer enn 90 minutters reisevei har krav på følge. Dette et behov som ikke er tilfredsstillende dekket hverken her eller på landsbasis.
At følgetjeneste skal bli en viktig prioritering i helseforetaket fremover er det liten grunn til å tro. Vi vet at i helseforetak som har store hus å bygge er det lite penger å hente, og ettersom lønnsbetingelsene er fryst, kan man ikke forvente god rekruttering heller. At rekruttering er en utfordring både for helseforetaket og for småkommuner er ikke til å stikke under en stol, men kommunene har et virkemiddel i å kunne tilby stipender for videreutdanning til aktuelle kandidater. Har dette blitt forsøkt?  
For å bidra til rekruttering vil det også være nyttig å vurdere flere modeller for ansettelsesforhold, men det er uansett viktig å sikre en ansatt i stillingen i kommunen, som i tillegg kan ivareta de gravide på reisen mellom hjemsted og fødeavdeling. Det kan virke som om det i fremtiden skal være et større ansvar pålagt kommunene når det gjelder beredskap og følgetjenester. Da gjennom øremerkede midler og gjennom at kommunene ansetter og helseforetaket deretter kjøper tjenesten. Om dette er en optimal løsning er heller ikke sikkert, men nøkkelen er uansett et samarbeid mellom helseforetaket og kommunene. For å få til det må kommunene være med å bidra for å få til en tilsetning i helseforetaket også, da gjennom å faktisk lyse ut stillingen og legge til rette for gode arbeids og lønnsforhold. Det bør være mulig å ansette en jordmor både i kommunen og som følgesjordmor. Har man en løsning med delvis ansettelse i kommunen og helseforetak er det også mulig å gi arbeidstakeren oppfølging og kompetanseheving ved f.eks. å jobbe på fødeavdelingen hver 6. uke/helg. Slik kan man sikre godt samarbeid mellom kommunene og helseforetaket. En slik modell vil også være i tråd med Helsedirektoratets Rapport om fødepopulasjon, hvor man finner følgende anbefalinger om følgetjeneste: “Det anbefales økt jordmorkompetanse i kommunene. Det bør vurderes å opprette kombinasjonsstillinger kommune/sykehus for jordmødre”. 
Vi sitter ikke med svarene på hva kommunen bør gjøre, men om helseforetaket ikke greier å skaffe jordmødre i beredskap og Smøla kommune peker på helseforetaket, ender kvinnene i kommunene opp som taperne. 
Jordmor i kommunen må bestå! Spørsmålet er på hvilken måte denne tjenesten skal dekkes? I svaret fra rådmann Birgit Eckhoff i kommunestyremøtet kommer det frem at når Lillenes går av skal det kommunale/lokale jordmortilbudet erstattes av et samarbeid med Kristiansund og etterhvert Helseforetaket som må ta ansvar for beredskapen. Eckhoff sier at det er “like logisk at vi kjøper en andel av en jordmorstilling som har hovedarbeidsområdet sitt på ei fødeavdeling, enn motsatt. Vi spør: Hva er logisk med det? Med utfordringene rundt rekruttering til beredskapstjenesten i bakhodet, vil en slik tankegang bidra til et svekket tilbud for fødende nordmørskvinner. Dessuten vil innleid kompetanse utenfra vil gi et lite fleksibelt tilbud til de gravide. For å sikre stabilitet og kontinuitet i drift samt en god barseloppfølging bør jordmor bo og jobbe i kommunen. Dette sikrer at gravide og fødende blir fulgt opp til enhver tid, i stedet for at man må planlegge å gjøre kontroller og annen oppfølging når jordmor fra Kristiansund kommer.  Noen trenger oppfølging og tilsyn der og da, noe som i større grad sikres med en ansatt i kommunen, selv om hjemmelen bare er på 50%.  
Smøla kommune tror det blir vanskelig å rekruttere til en halv stilling og hopper derfor rett til plan B, nemlig å beholde hjemmelen, men anvende lønnsbudsjettet til å leie inn ekstern jordmor. Dette mener vi er uklokt og oppfordrer kommunen til å forsøke å lyse ut den stillingen de har. Dette vil sikre jordmor “på jorda”. Det er uansett Helseforetakets ansvar å sikre følgestjeneste for alle kvinner på ytre Nordmøre; Aure, Surnadal og Smøla. Inntil de kommer med en god beredskapsløsning for alle på ytre Nordmøre, er det ikke relevant å se på muligheten for å lyse ut en stilling og samtidig legge press på å få til et samarbeid med helseforetaket?  
Fødselsomsorg handler om tiden før, under og etter fødselen. Gravide skal på regelmessige kontroller og nybakte mødre har krav på barselbesøk innen 48 timer etter hjemkomst. Dette er oppgaver som ivaretas best av jordmødre som er tett på de gravide. Siden forskning viser at kvinner med lang reisevei til føden har høyere risiko for komplikasjoner, bør Smøla kommune straks bre sine vinger over gravide og sikre fast jordmor på øya, samt forlange av helseforetaket full dekning av følgestjenestene snarest. Med høy stillingsprosent og gode lønnsavtaler kan Smøla sikre en jordmor bosatt i kommunen, som kan følge de gravide på øya tett. Flere navn bør hugges i stein. Ikke legg kvinner og barns liv og helse i hendene på et allerede overbelastet helseforetak med midlertidige løsninger. Kvinner på Smøla har i dag lengst vei til føden. De fortjener å bli ivaretatt på hele reisen.
 
Ida Skaret
Styremedlem

0 0
Feed